Webtjenere, Nettlesere, W3C, IETF og HTML

Disse sidene er en del av dokumentasjonen som Ola Lie utarbeidet da han foreleste faget IP- og webteknologi ved H�gskolen i �stfold i 2005.Websidene ble revidert i 2007.

Introduksjon

WWW, eller World Wide Web, kan defineres som et hypertekst informasjon- og kommunikasjonssystem p� Internett. Det bruker klient/tjener modell: Vanligvis er klienten et program p� brukerens PC, og tjeneren er en applikasjon som kj�res hos den som tilbyr informasjonen.

Hvordan meldinger formateres og overf�res, og hvordan Web-tjenere og nettlesere skal svare p� ulike kommandoer, er definert i HTTP: Hypertext Transfer Protocol.

En annen viktig Internett protokoll er DNS: Domain Name System. DNS er en Internett-tjeneste som gj�r om domene-navn til IP-adresser. Dermed kan vi eksempelvis skrive www.vg.no i stedet for � huske 193.69.165.21.

URL, Uniform Resource Locator, lar oss spesifisere b�de adressen og protokollen (for eksempel http://, ftp:// og mailto:) som vi �nsker � bruke. Hensikten med URL er � kunne benytte ulike tjenester fra samme klient program. Vi slipper � ha et program for � se p� Web-sider og et annet program for � overf�re filer.

Web-tjenere

De to mest popul�re Web-tjenerne p� Internet er Microsoft IIS (Internet Information Server) og Apache Web Server. I januar 2004 fant Netcraft ut^* at det var omtrent 46 millioner Web tjenere p� Internett. Av disse var 31 millioner (67 %) Apache og 10 millioner (21 %) IIS.

Det er lett � velge: De som ikke benytter operativsystem fra Microsoft, m� benytte Apache. For de som har en tjener fra Microsoft, er det lettere � installere IIS som er innebygd i operativsystemet. Begge Web tjenerne st�tter blant annet web hotell, skreddersydde feilsider, SSL og dynamiske programmeringsspr�k (eksempelvis PHP og ASP).

Nettlesere

weblesere En nettleser, ogs� kalt webleser eller Web-browser p� engelsk, er et program som brukes til � lete frem og vise Web-sider formatert med HTML. Bruken av nettlesere er allment kjent og vil ikke bli omhandlet her. Den absolutt mest brukte nettleseren er Microsoft Internet Explorer (i underkant av 90 % markedsandel^*). Dernest f�lger Mozilla/Netscape (7 %) og Opera (1.3%). VG i samarbeid med PC World k�ret Opera til den beste nettleseren^* i januar 2007. Nettleserne henvender seg til Web-tjenerne og ber om en HTTP ressurs. Nesten alle HTTP ressurser er enten filer eller output fra skript som kj�res p� Web-tjenere. Web-sider i dag er imidlertid mye mer enn HTML, og vi skal se litt p� skript og innskutte objekter.

Web-sider kan innholde skript som lar oss lage mer avanserte Web-sider som er b�de aktive og interaktive. Skript er sm� program som tolkes og utf�res av en annet program (nettleseren) i stedet for � bli utf�rt direkte av datamaskinens prosessor som andre kompilerte programmer. Skript-spr�k er generelt lettere og raskere � kode enn andre programmerings-spr�k, og de er ideelle for programmer med begrensede muligheter. Men de tar lengre tid � utf�re fordi programmet f�rst tolkes av et annet program. Skript skrives direkte inn i HTML-kildekoden � i motsetning til Java-applets som er selvstendige applikasjoner. JavaScript, JScript og VBScript er alle skriptspr�k for Web-sider som med aktivt innhold kan utgj�re en sikkerhetsrisiko.

Plug-ins er programmer som er installert som en del av nettleseren for � utvide den grunnleggende funksjonaliteten i nettleseren. Med plug-ins kan vi se ulike filformat som en del av standard HTML dokumenter. Dersom vi ber om en .pdf fil, vil nettleseren �pne Adobe Acrobat Reader plug-in. Plug-ins kan �pnes i full skjerm (hele vinduet), innlagt (del av et dokument) eller skjult. Web-tjenerne sender med en etikett (Content-type) i hodet (header) som forteller om innholdets type. Systemet for denne type angivelsen heter MIME (Multipurpose Internet Mail Extensions) og kodes med type og subtype: text/plain, text/html, image/jpg, application/pdf, osv. Java applets er sm� program, som er skrevet i Java og kj�res p� en Web-side i en nettleser. Active-X er en teknologi utviklet av Microsoft for interaktive objekter med multimedia funksjonalitet som animasjoner, lyd og video.

W3C og IETF

World Wide Web Consortium (W3C) utvikler spesifikasjoner, retningslinjer, programvare og verkt�y for WWW. W3C er i f�rste rekke ansvarlig for utviklingen av Web protokoller.

Andre Internett standarder er det IETF (Internet Engineering Task Force) som steller med. Hjemmesidene til W3C og IETF er:

HTML

HTML (HyperText Markup Language) danner grunnlaget for World Wide Web. Nettlesere viser websider ved � tolke HTML koden som er skutt inn i selve teksten (f.eks. ved bruk av Notepad eller mer avanserte verkt�y for redigering av websider, s�kalte HTML editorer: Microsoft Frontpage, Macromedia Dreamweaver m.fl.) Det heter "HyperText" fordi den kan innholde lenker til andre tekster. Og det heter "Markup" fordi det markerer med koder ("tags", som f.eks. <B> fet skrift </B>) hvordan teksten skal formatteres. En lenke lages for �vrig ogs� med koder (f.eks. <A HREF=�http://www.vg.no�>Lenke til VG</A>). Nettleserne pr�ver � rette opp feil i websidene. En webside uten en eneste kode vil derfor kunne sees i en nettleser.

Vi kan l�re HTML programmering av andre ved � se hvordan de har laget websidene sine: Se p� koden ved � h�yre klikke i nettleseren og velge Vis kilde eller View (Page) Source. Det finnes mange l�reb�ker p� Internett for � lage websider. Her er lenkene til noen:

Se ogs� TIP sine sider om ulike teknologier som kan brukes p� websider.

Demo Webside

Websiden nedenfor er f�rst og fremst laget for � vise bruk av klient skript og koder (tags) i hodedelen (head) som brukes av s�kemotorer:

<html>

    <head>

        <title>

            ONLOAD, 

ONUNLOAD, ONMOUSEOVER og ONMOUSEOUT JAVASCRIPT

        </title>

        <META NAME="description" CONTENT="Ha 

med viktige ord her.">

        <META NAME="keywords" CONTENT="n�kkelord, 

flere n�kkelord">

        <META NAME="robots" CONTENT="index">

        <META NAME="revisit-after" 

CONTENT="30 days">

        <script language=�javascript�>

        <!--

        function Morna() {

alert("Goodbye");

        }

        function Normal() {

minID.style.color="black";

        }

        -->

        </script>

    </head>

    <body onload="JavaScript:alert('Hello')" onunload = "Morna()">

        <p>Denne Web-siden kj�rer et 

JavaScript n�r siden lastes

        inn og et n�r den lastes ut (Klikk p� 

Oppdater knappen). </p>

        <p>For � se skriptene, velg Vis Kilde 

fra menylinja.</p>

        <span id="minID" onmouseover="JavaScript:this.style.color='red'"

onmouseout ="Normal()">

            Eksempel p� 

et skript som endrer fargen p� denne teksten

            n�r du 

beveger pekeren over teksten.

        </span>

    </body>

</html>