Maskinvare

Denne siden er en del av et PC Selvbyggerkurs fra 1998. Vi solgte komponenter, var kursintrukt�rer og garanterte en ferdigmontert PC i fullgod stand. Men bruker du denne informasjonen p� egen h�nd i dag, s� er det p� eget ansvar.

Systemminnet

Systemminnet ogs� kalt RAM (Random Access Memory) er CPUens lagringsplass. N�r CPUen skal utf�re instruksjoner, m� den f�rst hente disse fra RAM til sine registre. Data og mellomresultater oppbevares ogs� i RAM (i arbeidsomr�det). Vi kan lese fra og skrive til RAM, i motsetning til ROM (Read Only Memory), som vi ikke kan endre, men bare lese fra.

RAM skiller seg ogs� fra (ROM,) disketter og harddisken ved at RAM er et midlertidig lageromr�de som mister informasjonen n�r vi sl�r av str�mmen. Derfor er det viktig � lagre dokumentene (data) p� harddisken f�r vi avslutter et program. Dersom vi kj�rer mange eller krevende programmer p� PCen, fyller vi opp RAM og til slutt m� harddisken tas i bruk (swapping). Siden RAM er mye raskere enn harddisken, �ker i dette tilfellet ytelsen n�r vi installerer mer RAM.

RAM kommer i to hovedkategorier: SRAM (Static RAM) som benyttes til Level 2 cache og DRAM (Dynamic RAM) som blir brukt til systemminnet. Hver bit (binary digit) i SRAM best�r av en bistabil vippe som er bygd opp av transistorer. Hver bit i DRAM er representert ved ladningen p� en kondensator som m� gjenoppfriskes regelmessig. SRAM er raskere og dyrere enn DRAM. N�r vi snakker om RAM er det vanligvis DRAM vi mener.

N�r vi skal kj�pe RAM, m� vi f�rst vite hva slags minnesokler vi har p� hovedkortet: SIMM (Single In line Memory Module) eller DIMM (Dual In line Memory Module). SIMM og DIMM forteller ikke noe om hvilke type RAM brikker som blir brukt, men hvordan kretskortet er konstruert. Fordelene med DIMM modulene er at vi slipper � installere modulene parvis, og vi kan blande ulike (MB) st�rrelser.

Deretter m� vi forsikre oss at RAM typen er rask nok for den busshastigheten vi skal bruke. SDRAM (Synchronous DRAM) er raskere enn EDO DRAM (Extended Data Output) som er raskere enn FPM DRAM (Fast Page Mode). Innen hver type DRAM vil ogs� hastighet kunne variere. SDRAM kan h�ndtere alle inn- og utsignaler synkront med systemklokken, ogs� ved 100 MHz busshastighet som benyttes av 350- og 400 MHz Pentium II.

VRAM (Video RAM) er ikke s� ulikt bortsett at det finnes to porter: �n for RAMDACen (se Skjermkortet) som kan aksessere minnet uavhengig av (og samtidig som) CPUen som benytter den andre porten.